wordify
bokmålsordboka
lyd
SUBSTANTIV
Norrønt lýðr, ljóðr ‘folk’, samme opprinnelse som tysk Leute ‘folk’
Samling med mennesker, særlig i sammensetninger
Huslyd, kirkelyd, møtelyd
lyd
SUBSTANTIV
Norrønt hljóð nøytrum ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’
Vibrasjoner som påvirker høreorganene, hørselsinntrykk, låt
Her får en ikke ørens lyd (se øre)
Han fikk ikke fram en lyd
Gi lyd (fortelle hvem, hvor en er ved å si noe)
En raslende lyd
Høre lyden av stemmer
Fly som går fortere enn lyden (se lydmur)
Gi lyd fra seg
La høre fra seg
Stillhet, anledning til å bli hørt
Slå til lyd for
(egentlig banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme) prøve å vekke interesse for noe, gjøre framlegg om noe
språklyd
Leppelyd
Stemte og ustemte lyder
I språkvitenskap, i sammensetninger: plassen en språklyd har i et ord
Framlyd, innlyd, utlyd
lydarslått
SUBSTANTIV
Nynorsk av lyde ‘lytte’ og II slått
Slått til å lytte på og ikke til å danse etter
lydbibliotek
SUBSTANTIV
Samling av lydbøker til utlån
Norges Blindeforbunds lydbibliotek
nynorskordboka
ljode, lyde
VERB
Norrønt hljóða; samanheng med lyd og ljod
Få fram lyd; tone, låte, ljome; gje gjenlyd
Fuglesongen lydde
Rope så det lyder (i fjella)
ljodendring, lydendring
SUBSTANTIV
Endring i artikulasjonen av ein språklyd; det at ein språklyd går over til eller blir bytt ut med ein annan språklyd