bokmålsordboka
øre
SUBSTANTIV
Norrønt eyra
Den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
Ha store, utstående ører
Ha ringer i ørene
En skal høre mye før ørene faller av! (brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse)
I gjeld til opp over ørene
Med svært stor gjeld
Sitte med lange ører
Lytte nysgjerrig
Spisse ørene
Høre godt etter
Holde i ørene
Passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
Ikke være tørr bak ørene
(egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
Fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
Vaske seg i ørene
Ha voks i ørene
Få dotter i ørene
Gå inn det ene øret og ut av det andre
Blir glemt like fort som en hører det
Tute ørene fulle med
Stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
En svak lyd nådde ørene
Høre dårlig på det høyre øret
Låne en øre (lytte til en)
Ikke tro sine egne ører
Tale for døve ører
Slikt lyder rart for et norsk øre
Ikke ørens lyd å få
Mye støy
Det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
Ikke ville høre på det øret
Avvise noe som en annen nevner
Med et halvt øre
(lytte) uten å høre skikkelig etter
Ha øre for
Ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
Ha skarpe ører
Ha god hørsel
Komme en for øre
å få høre, få greie på (noe)
Være lutter øre
Lytte velvillig
Vende det døve øret til
Ikke ville høre
sans; jamfør musikkøre, språkøre
Ha øre for musikk, for god språkføring
Utstående ørelignende del av noe; jamfør eseløre
ørene på en gryte
øre
SUBSTANTIV
Norrønt eyrir, flertall aurar, fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’
Skandinavisk mynt(enhet), = 1/100 krone
Det er ikke verdt to, fem øre (ingenting)
Ikke en eller et øre (ingenting)
En krone og femti øre
På øret
(stemme) nøyaktig
Om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt 1/8 mark
Om eldre forhold, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (eller tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie
øre
SUBSTANTIV
Se øre
I sammensetninger: mynt, pengestykke med en viss påstemplet verdi
En toøre, en femøre, mange tiøre, to femtiøre
øre
VERB
Norrønt ǿra ‘gjøre ør, gal’; av ør
Snakke forvirret, fantasere
nynorskordboka
øre
SUBSTANTIV
Norrønt eyrir, fleirtal aurar, av latin aureus ‘gullmynt’ av aurum ‘gull’
Skandinavisk mynteining verd 1/100 krone
Det kosta ei krone og femti øre
Siste øra(ne) gjekk til ein kopp kaffi
Ikkje ein (eit) øre (ikkje noko, ingenting)
Han åtte ikkje ein (eit) øre
Han stod der utan ein (eit) øre (heilt pengelens)
Det er ikkje verdt fem øre (ikkje nokon ting)
På øren el. øret
Nøyaktig
Det stemmer på øren (øret)
Før: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd 1/8 mark
Før: jordegodseining i landskyldrekninga som gav eitt bismarpund smør (eller tilsvarande verdi i andre vareslag) i årleg leige
øre
SUBSTANTIV
Sjå øre
I samansetningar: mynt, pengestykke av ein viss påstempla verdi
Toøre
Femøre
øre
VERB
Norrønt ǿra ‘gjere ør, galen’; av ør
Bli ør og tumlen; ørast
øre i hovudet
Mange ører når dei kjem til vêrs
Gå som i søvne; døse
Tale i ørska; fantasere
ørekyt, ørekyte
SUBSTANTIV
Førsteleddet kanskje same opphav som aur ‘sand, grus’, andreleddet samanheng med I kut
Liten karpefisk(art); Phoxinus phoxinus