wordify
bokmålsordboka
lyd
SUBSTANTIV
Norrønt lýðr, ljóðr ‘folk’, samme opprinnelse som tysk Leute ‘folk’
Samling med mennesker, særlig i sammensetninger
Huslyd, kirkelyd, møtelyd
lyd
SUBSTANTIV
Norrønt hljóð nøytrum ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’
Vibrasjoner som påvirker høreorganene, hørselsinntrykk, låt
Her får en ikke ørens lyd (se øre)
Han fikk ikke fram en lyd
Gi lyd (fortelle hvem, hvor en er ved å si noe)
En raslende lyd
Høre lyden av stemmer
Fly som går fortere enn lyden (se lydmur)
Gi lyd fra seg
La høre fra seg
Stillhet, anledning til å bli hørt
Slå til lyd for
(egentlig banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme) prøve å vekke interesse for noe, gjøre framlegg om noe
språklyd
Leppelyd
Stemte og ustemte lyder
I språkvitenskap, i sammensetninger: plassen en språklyd har i et ord
Framlyd, innlyd, utlyd
lydarslått
SUBSTANTIV
Nynorsk av lyde ‘lytte’ og II slått
Slått til å lytte på og ikke til å danse etter
lydbibliotek
SUBSTANTIV
Samling av lydbøker til utlån
Norges Blindeforbunds lydbibliotek
nynorskordboka
lyd, ljod
SUBSTANTIV
Norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn, lyd’
Bølgjerørsle som verkar på høyreorgana; høyrselsinntrykk; låt; ljom; tone
Ein kvass, sterk lyd
Høyre lyden av ei elv, ein ungeflokk
Han fekk ikkje fram ein lyd
Gje lyd (fortelje kven el. kvar ein er ved å seie noko)
Flyet går fortare enn lyden (jamfør lydfart)
La pipa få ein annan lyd (sjå pipe)
Gje lyd frå seg
La høyre frå seg
Dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
òg i samansetningar som:
gjenlyd, gjenljod, plystrelyd, plystreljod
Stille, høve til å bli høyrd
Ho ba forsamlinga gje lyd (teie og lytte)
Slå til lyd for
språklyd
Stemde og ustemde lydar
òg i samansetningar som:
leppelyd, leppeljod, vokallyd, vokalljod
I språkvitskap: (stilling for) språklyd i eit ord
ljodattgiving, ljodattgjeving, lydattgiving, lydattgjeving
SUBSTANTIV
ljodavis, lydavis
SUBSTANTIV
lydbandavis