bokmålsordboka
linn
ADJEKTIV
Opphavlig ‘bøyelig, som gir etter’, påvirket av norrønt linr ‘mild’
mild; lite salt
Lint vær
Være linn i smaken
Som adverb: forsiktig
Klappe lint
linne
SUBSTANTIV
Kakelinne
Det kom en linne i januar
linnea
SUBSTANTIV
Etter navnet til den svenske botanikeren Carl von Linné, 1707–1778
Krypende plante i kaprifolfamilien; Linnaea borealis
linnet
SUBSTANTIV
Gj da.; fra l.ty. linnen ‘av lin’
nynorskordboka
linn
ADJEKTIV
Jamfør linnorm; opphavleg ‘bøyeleg, som gjev etter’; innverknad frå III lin
Om mat og drikk: tynn; lite salt
Linn kaffi, suppe
Linn i smaken
Veik, mild, dempa, ikkje skarp eller sterk; skånsam
Lint vêr
Linn varme
Linn straff
Adverb:
Klappe lint
I språkvitskap: om ordformer som endar på trykklett vokal; jamfør svak
Linne former av adjektiv
Linn bøying
I språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum; jamfør sterk
Linne verb
I germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending
Linne substantiv
Substantiv som endar på trykklett vokal
linning
SUBSTANTIV
Av lin
Falda eller påsydd forsterka kant på klesplagg
linne
SUBSTANTIV
Av linn
Mildvêr(speriode), tøvêr
Kakelinne
Det kom ei linne i januar
linnea
SUBSTANTIV
Etter namnet til den svenske botanikaren Carl von Linné 1707–1778
Krypande plante med kvit eller lyseraud krone i kaprifolfamilien; Linnaea borealis