bokmålsordboka
forsiktig
ADJEKTIV
Fra lavtysk ‘forutseende’
Som blir utført rolig, stille og med lite utslag; varsom, ettertenksom, tilbakeholden
Forsiktig nå!
Et forsiktig smil
Forsiktige bevegelser
Brukt som adverb: med rolige bevegelser
Lukk døra forsiktig!
Liste seg forsiktig over gulvet
Gå forsiktig til verks
Trå forsiktig på isen
Være forsiktig med alkohol
forsiktighet
SUBSTANTIV
Det å være forsiktig; aktsomhet, varsomhet
Det maner til forsiktighet
Kaste all forsiktighet over bord
Syklistene må utvise stor forsiktighet i trafikken
forsiktighetsforanstaltning
SUBSTANTIV
Forberedelse, ordning for å forebygge fare
Ta sine forsiktighetsforanstaltninger
forsiktighetsregel
SUBSTANTIV
Ordning for å minimere risiko eller unngå fare; forsiktighetsforanstaltning
Påbudet er en forsiktighetsregel
nynorskordboka
forsiktig
ADJEKTIV
Frå lågtysk ‘framsynt’
Som blir gjort roleg, still og med lite utslag; varsam, varleg
Ver forsiktig med glasa!
Eit forsiktig smil
Ein forsiktig kritikk
Brukt som adverb: med rolege rørsler
Lukk døra forsiktig!
Gå forsiktig mot kvarandre
Gå forsiktig til verks
Trø forsiktig på isen
Vere forsiktig med alkohol
forsiktigheit
SUBSTANTIV
Det å vere forsiktig; varsemd
Tolke resultat med forsiktigheit
Gå fram med forsiktigheit i trafikken
forsiktigheitsregel
SUBSTANTIV
Ordning for å minimere risiko eller unngå fare
Påbodet er ein forsiktigheitsregel