bokmålsordboka
tøve
VERB
Norrønt þǿfa ‘stride, slite’
Tulle, tøyse, vrøvle, røre, ta feil
Nei, nå tøver du (bare)
nynorskordboka
tøvêr, tøver, tøyvêr, tøyver
SUBSTANTIV
Av
Kulda gjekk over i tøvêr
Lettare (politisk) stemning; friare forhold
Det har kome eit tøvêr i politikken
tøve
VERB
Norrønt þǿfa; samanheng med tave
Gni, bråke (ulltøy) i vatn for å krympe og gjere tettare, mjukare og sterkare
Tøve vottar, sokkar
Tøve (ei stund) før ein svarer, før ein fer
Refleksivt:
Det dreg ut
Det tøvest før dei kjem
Gå og tøve lenge med noko
Tale usant eller ualvorleg; røre, tulle, tøyse
Nei, no tøver du (berre)