wordify
bokmålsordboka
kriger
SUBSTANTIV
Krigsdeltaker, soldat
En tapper kriger
Spøkefullt:
Hyggelig å se deg igjen, gamle kriger!
krigersk
ADJEKTIV
stribar, krigslysten
Et krigersk folk
krig
SUBSTANTIV
Fra lavtysk egentlig ‘strev’
Våpenkamp mellom to eller flere stater eller folkegrupper
I krig og kjærlighet er alt tillatt
Atomkrig, stillingskrig
Borgerkrig, geriljakrig, verdenskrig
Dra i, falle i krigen
Det brøt ut krig mellom de to statene
Erklære, føre krig
Krig og fred
Hard strid, kamp
Føre krig mot rotter og mus
stridighet
Naboene lå i full krig med hverandre
Sterk konkurranse
Priskrig
Innenfor bransjen er det krig på kniven for å overleve
kampanje, felttog
Erklære krig mot sult og nød
krige
VERB
Fra lavtysk
Føre krig
I Midtøsten kriger de stadig
Ligge i strid, trette
Krige med naboene
nynorskordboka
krigar
SUBSTANTIV
Frå tysk
soldat, stridsmann
Stridsfør mannleg stammemedlem
Hovdingen og alle krigarane
krigarkaste
SUBSTANTIV
kaste av krigarar
krigarånd
SUBSTANTIV
krig
SUBSTANTIV
Lågtysk krich, genitiv krîges; opphavleg ‘strev, strid’
Våpenkamp mellom to eller fleire statar, folk, stammer, grupper
Ein blodig krig
Falle i krigen
Føre krig
Konvensjonell krig (sjå konvensjonell)
Blodig, brutal krig (sjå kald)
I bunden form, den siste (store) krigen
Særleg: den andre verdskrigen
Under krigen var det rasjonering
Etter krigen byrja gjenreisinga
Skiten krig
Etter fransk guerre sale: ikkje kunngjord, brutal undertrykkingskrig (mot ei frigjeringsrørsle)
Kald krig
Spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
òg i samansetningar som:
borgarkrig, frigjeringskrig, religionskrig, stillingskrig, verdskrig
Samordna freistnad på å utrydde skadedyr
Til dømes:
rottekrig
Hard strid, kamp; sterk konkurranse
Krig på kniven
òg i samansetningar som:
priskrig
kampanje, felttog, hærferd
Krig mot svolt og naud