bokmålsordboka
krakk
SUBSTANTIV
Fra tysk ‘brak’, egentlig lydord
økonomisk sammenbrudd, fallitt
Det store krakket i 1929
krakk
SUBSTANTIV
Beslektet med krake og krank
Enkelt sittemøbel uten ryggstø, liten benk
Melkekrakk, fjøskrakk
krakk
SUBSTANTIV
Beslektet med krok
Er det sant, kan du kalle meg en krakk
krakker
SUBSTANTIV
I petroleumsindustri: molekylspalter, molekylknuser
nynorskordboka
krakk
SUBSTANTIV
Samanheng med krok
Er det sant, kan du kalle meg ein krakk
krakk
SUBSTANTIV
Frå tysk ‘brak’, eigenleg lydord
økonomisk samanbrot; fallitt
Krakket i 1929
krakk
SUBSTANTIV
Samanheng med krake og krank
Liten stol utan ryggstø; liten benk
Fjøskrakk
Kjøkenkrakk
Sagkrakk
krakkar, krakker
SUBSTANTIV
Engelsk cracker
I petroleumsindustri: molekylspaltar