wordify
bokmålsordboka
knubb
SUBSTANTIV
Av knubbe
puff, støt
knubbord
SUBSTANTIV
Skjenn, spydighet
Bruke knubbord
knubbing
SUBSTANTIV
Det å knubbe
Det ble knubbing og bråk
knubbe
VERB
puffe, støte
Knubbe noen med albuene
nynorskordboka
knubb
SUBSTANTIV
Av knubbe
Stokkende som stikk utom laftevegg; klamp; kubbe; stabbe
knubb
SUBSTANTIV
Av knubbe
puff, støyt
skjenn, dask
Få knubb
knubbenov
SUBSTANTIV
Av knubb
Nov der dei utstikkande knubbane er åttekanta eller runde
knubbesild
SUBSTANTIV
Halvstor, breifallen sild