wordify
bokmålsordboka
skjenn
SUBSTANTIV
Av skjenne
Refsende, straffende ord
Få skjenn
skjennepreken
SUBSTANTIV
Straffetale
Få en ordentlig skjennepreken
skjenne
VERB
Samme opprinnelse som skjende
Skjelle, bruke munn
Skjenne på ungene sine
nynorskordboka
skjenn
SUBSTANTIV
Av skjenne
Refsande, straffande ord
Få skjenn
skjennepreike
SUBSTANTIV
Kraftig refsing, streng påtale eller irettesetjing
Få ei kraftig skjennepreike
skjennast
VERB
Skjenne på kvarandre
Dei stod og skjentest
skjenne
VERB
Lågtysk schenden; samanheng med skjendig
Gje skjenn, bruke munn, skjelle
Skjenne på ungane sine