wordify
bokmålsordboka
kubbe
SUBSTANTIV
Mellomnorsk kubbi, egentlig ‘noe rundt, hvelvet’
Kort ukløyvd stykke av trestamme, kabbe
Vedkubbe
Sage kubber
kubbe
VERB
Kappe av i kubber
kubbelys
SUBSTANTIV
Kort og tykt stearinlys
kubbestol
SUBSTANTIV
Stol med ryggstø som er laget av en stor kubbe
nynorskordboka
kubbe
SUBSTANTIV
Mellomnorsk kubbi i samansetningar; samanheng med kuv; eigenleg ‘noko rundt eller kvelvt’
Stutt ukløyvd (ende)stykke av ein trestomn; kabbe
Sage kubbe
kubbe
VERB
Sage, kappe av i kubbar
kubbelys, kubbeljos
SUBSTANTIV
Kort og tjukt stearinlys