wordify
bokmålsordboka
kuv
SUBSTANTIV
Norrønt kúfr
Rundaktig topp, kul eller lignende
kuvertbrikke
SUBSTANTIV
brikke brukt som underlag for en kuvert
kuvertavgift
SUBSTANTIV
Avgift som en må betale for å komme inn på visse restauranter, nattklubber eller lignende; cover charge
Puber i New York som tar noen dollar i kuvertavgift
kuvending
SUBSTANTIV
Det å vende et fartøy med vinden; jamfør kuvende
I overført betydning: det å skifte mening fullstendig; helomvending
En politisk kuvending
Valgkomiteen gjorde kuvending og vraket kandidaten de først hadde innstilt
nynorskordboka
kuv
SUBSTANTIV
Norr. kúfr
Rundvoren topp; kul
høystakk; lad, stabel
kuvogn
SUBSTANTIV
Lukka jernbanevogn, opphavleg brukt til å transportere kyr
Fangane vart deporterte i kuvogner til Sibir
kuvertavgift
SUBSTANTIV
Avgift som ein må betale for å kome inn på visse restaurantar, nattklubbar eller liknande; cover charge
Pubar i New York som tek nokre dollar i kuvertavgift
kuvending
SUBSTANTIV
Det å vende eit fartøy med vinden; jamfør kuvende
I overført tyding: brått og klossete skifte av standpunkt; heilomvending
Partiet gjorde kuvending i saka
Ho vart frikjend etter ei kuvending frå påtalemakta