wordify
bokmålsordboka
brikke
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, i betydning 3 etter engelsk chip ‘skive’; beslektet med brekke
Lite, flatt stykke; liten plate
Plate eller liten duk brukt som underlag for fat, flasker, glass eller lignende
En heklet brikke lå på bordet
Som etterledd i ord som:
ølbrikke
Figur eller lignende til brettspill
Som etterledd i ord som:
sjakkbrikke
Bit av puslespill
I overført betydning: noe eller noen som er en liten del av noe større
Være en liten brikke i et stort spill
Brikkene faller på plass
Sammenhengen blir klar
Det blir en løsning på den kompliserte situasjonen
I elektronikk: liten skive av silisium som inneholder en integrert krets
Gå til ordforklaring for "brikke"
brikkespill, brikkespell
SUBSTANTIV
brettspill
Gå til ordforklaring for "brikkespill"
brikkevev
SUBSTANTIV
Av vev
Enkel vevtype av brikker til å veve bånd i
Gå til ordforklaring for "brikkevev"
nynorskordboka
brikke
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, i tyding 3 etter engelsk chip ‘skive’; samanheng med brekke
Lite, flatt stykke; lita plate
Lita plate eller liten duk til underlag for fat, flasker, glas eller liknande
Setje ølglaset på ei brikke
Som etterledd i ord som:
ølbrikke
Figur eller liknande til brettspel
Som etterledd i ord som:
sjakkbrikke
Bit av puslespel
I overført tyding: noko eller nokon som er ein liten del av noko større
Vere ei brikke i stormaktsspelet
Brikkene fell på plass
Samanhengen blir tydeleg
Det blir ei løysing på den innfløkte situasjonen
I elektronikk: lita skive av silisium som inneheld ein integrert krins
brikkene fell på plass
Samanhengen blir tydeleg; det blir ei løysing på den innfløkte situasjonen; Sjå: brikke