wordify
bokmålsordboka
kløft
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med kløyve
innsnitt, hakk
Ha kløft i haka
revne, skar
Elva fosset dypt nede i en kløft
I overført betydning:
Kløften mellom de rike og de fattige blir større (se kluft)
kløfte
VERB
Refleksivt: dele, spalte seg
Stammen kløftet seg i tre grener
nynorskordboka
kløfta
ADJEKTIV
Som går ned eller ut i ei kluft eller i ei fòr; greina
Ei kløfta tunge
Hesten har kløfta kryss
kløft
SUBSTANTIV
Samanheng med kløyve
Stad, vinkel der noko kløyver, deler seg; klov
Reiskap, ting med kløft (1)
Rivne, skore i fjellet
Fjellkløft
skrev; klov
I litterært mål: avstand, skilje
Kløfta mellom fattige og rike land
kløfte
VERB
klove