wordify
bokmålsordboka
ideal
SUBSTANTIV
Fra fransk; av ideal
Fullkomment mønsterbilde, høyeste mål for det en strever mot
Svikte sine idealer
Ha høye idealer
forbilde
For ungdommen stod han som et ideal
ideal
ADJEKTIV
Fra nylatin, av gresk idea; se ide
fullkommen, opphøyd
Den ideale fordring (H. Ibsen)
idealitet
SUBSTANTIV
I filosofi: det at noe er til bare som idé, det å være til bare i den åndelige verden
idealisme, ideell streben
idealbilde
SUBSTANTIV
Forestilling om noe som fullkomment, opphøyd
nynorskordboka
ideal
SUBSTANTIV
Frå fransk; av ideal
Fullkome mønsterbilete, høgaste mål for det ein strevar mot
Ha høge ideal
førebilete, idol
For ungdomen var han eit ideal
ideal
ADJEKTIV
Seinlatin idealis av, gresk idea ‘idé’
fullkomen, fullenda; opphøgd
Han gjorde det ikkje berre av ideale grunnar
Det ideale kongeportrettet vart mykje avbleikt gjennom framstillinga hans
idealbilete, idealbilde
SUBSTANTIV
Førestilling om noko som fullkome, opphøgd