wordify
bokmålsordboka
opphøyd, opphøya, opphøyet
ADJEKTIV
Av opphøye
Som er hevet opp, springer fram
En opphøyd skrift
edel, verdig
En opphøyd ro
opphøye
VERB
Gjøre høyere, forfremme
Opphøye noen i adelsstanden
Opphøye nåværende praksis til lov
I matematikk:
Opphøye et tall
Multiplisere et tallet med seg
Refleksivt, rel.: gjøre seg bedre enn en er
Den seg selv opphøyer, skal fornedres (Matt 23,12, gammel oversettelse)
nynorskordboka
opphøgje
VERB
høgje
opphøgd
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av høgje og opphøgje
Som er heva opp; som stikk fram
Opphøgd skrift
Ein opphøgd stad
I overført tyding:
Vere i opphøgd stemning