wordify
bokmålsordboka
opphøye
VERB
Gjøre høyere, forfremme
Opphøye noen i adelsstanden
Opphøye nåværende praksis til lov
I matematikk:
Opphøye et tall
Multiplisere et tallet med seg
Refleksivt, rel.: gjøre seg bedre enn en er
Den seg selv opphøyer, skal fornedres (Matt 23,12, gammel oversettelse)
opphøyd, opphøya, opphøyet
ADJEKTIV
Av opphøye
Som er hevet opp, springer fram
En opphøyd skrift
edel, verdig
En opphøyd ro
opphøye et tall
Multiplisere et tallet med seg; Se: opphøye
nynorskordboka
opphøgje
VERB
høgje