wordify
bokmålsordboka
fullkommen
ADJEKTIV
Jamfør norrønt fullkominn; av foreldet fullkomme
komplett, udelt, ren
Fullkommen skjønnhet
Fullkommen ro
Som adverb:
Ha fullkomment rett
Uten feil, som ikke kan bli bedre
Ingen er fullkommen (moralsk feilfri)
Et teknisk fullkomment produkt
fullkommenhet
SUBSTANTIV
Det å være fullkommen; perfeksjon
Beherske noe til fullkommenhet
nynorskordboka
fullkomen, fullkommen
ADJEKTIV
full, fullstendig, komplett, udelt, rein
Fullkomen ro
Som adverb:
Planen var fullkome mislykka
Utan lyte; som ikkje kan bli betre
Maskinen er teknisk fullkomen
Ingen er fullkomen
Komen til endes
Tida er fullkomen
fullkomenskap, fullkommenskap
SUBSTANTIV
Det å vere fullkomen; perfeksjon