wordify
bokmålsordboka
perfeksjon
SUBSTANTIV
Fra latin; se perfekt
fullkommenhet
perfeksjonisme
SUBSTANTIV
Trang til at det en gjør, skal være fullkomment
perfeksjonist
SUBSTANTIV
En som streber mot det fullkomne, som arbeider (urimelig) mye med detaljer for å oppnå best mulig resultat
perfeksjonere
VERB
Utdanne, gjøre fullkommen
Perfeksjonere seg i et fag
nynorskordboka
perfeksjon
SUBSTANTIV
Frå latin; sjå perfekt
Lyteløyse, feilfridom, fullkomenskap
perfeksjonisme
SUBSTANTIV
Trong til å gjere alt perfekt; pedanteri
perfeksjonist
SUBSTANTIV
Person som strevar mot det fullkomne; pedant
perfeksjonere
VERB
Gjere fullkomen
Perfeksjonere seg i
Utdanne seg til å bli perfekt i (til dømes engelsk)