bokmålsordboka
perfekt
ADJEKTIV
Latin av perficere ‘fullende’
Flygeren foretok en perfekt landing
Som adverb:
Snakke et fremmedspråk perfekt
perfektibilitet
SUBSTANTIV
Evne til å utvikle seg, bli dyktig
perfektum
SUBSTANTIV
Sammensatt verbalform som angir at en handling er avsluttet før nåtiden, førnåtid
Perfektum partisipp (se partisipp)
‘har kjørt’ er perfektum av ‘kjøre’
perfektiv
SUBSTANTIV
I språkvitenskap: perfektiv aksjonsart; jamfør imperfektiv
nynorskordboka
perfekt
ADJEKTIV
Latin av perficere ‘fullføre’
Snakke eit språk perfekt (kunne språket ut og inn)
Ei perfekt lukeparkering
perfektibilitet
SUBSTANTIV
Evne til å utvikle seg, bli perfekt; perfeksjonisme
perfektiv
SUBSTANTIV
I språkvitskap: perfektiv aksjonsart; jamfør imperfektiv
perfektiv
SUBSTANTIV
I språkvitskap: perfektivt verb; jamfør imperfektiv