wordify
bokmålsordboka
imperfektiv
SUBSTANTIV
Av latin imperfectus ‘ufullført, uavsluttet’
Verbalkategori som uttrykker imperfektiv aspekt; jamfør perfektiv
Verb som er bøyd i imperfektiv
imperfektiv
SUBSTANTIV
I språkvitenskap: imperfektivt verb; jamfør perfektiv
imperfektiv
ADJEKTIV
Om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker en uavsluttet handling; jf perfektiv
Imperfektive verb
nynorskordboka
imperfektiv
SUBSTANTIV
Av latin imperfectus ‘ufullført, uavslutta’
Verbalkategori som uttrykkjer imperfektiv aspekt; jamfør perfektiv
Verb som er bøygd i imperfektiv
imperfektiv
SUBSTANTIV
Imperfektivt verb; jamfør perfektiv
imperfektiv
ADJEKTIV
Om verbalform (særleg i slaviske språk): som uttrykkjer ei ufullført handling; jf perfektiv
Imperfektive verb