bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘se på’
En sak med mange aspekter
Nye aspekter er kommet til
I astronomi: innbyrdes forhold mellom himmellegemene
I flertall: varsel, merke etter aspektene på himmelen
I språkvitenskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer hvordan en handling foregår, særlig med hensyn til utstrekning i tid; jamfør aksjonsart
nynorskordboka
aspekt
SUBSTANTIV
Av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘sjå på’
Ei sak med mange aspekt
I astronomi: innbyrdes stode mellom himmellekamane
I fleirtal: varsel, merke etter aspekta på himmelen
I språkvitskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer korleis ei handling går føre seg, særleg med omsyn til utstrekning i tid; jamfør aksjonsart