wordify
bokmålsordboka
opphøyd, opphøya, opphøyet
ADJEKTIV
Av opphøye
Som er hevet opp, springer fram
En opphøyd skrift
edel, verdig
En opphøyd ro
opphøye
VERB
Gjøre høyere, forfremme
Opphøye noen i adelsstanden
Opphøye nåværende praksis til lov
I matematikk:
Opphøye et tall
Multiplisere et tallet med seg
Refleksivt, rel.: gjøre seg bedre enn en er
Den seg selv opphøyer, skal fornedres (Matt 23,12, gammel oversettelse)
nynorskordboka
opphøgd
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av høgje og opphøgje
Som er heva opp; som stikk fram
Opphøgd skrift
Ein opphøgd stad
I overført tyding:
Vere i opphøgd stemning
opphøgje
VERB
høgje