wordify
bokmålsordboka
ide, idé
SUBSTANTIV
Fra gresk egentlig ‘utseende, form’
I filosofi: allmennbegrep; urbilde, uforanderlig mønster
(klar) forestilling, anelse
Han hadde ingen idé om hvor mange det var
innfall, hugskott
En fiks idé
Ha merkelige idéer
(grunnleggende) tanke, plan, utkast
Idéen til et drama
mening, meining, hovedtanke
Idéen i diktet
ideal
SUBSTANTIV
Fra fransk; av ideal
Fullkomment mønsterbilde, høyeste mål for det en strever mot
Svikte sine idealer
Ha høye idealer
forbilde
For ungdommen stod han som et ideal
idealisme
SUBSTANTIV
I filosofi: lære, oppfatning som ser på ideene som den sanne virkelighet
Streben etter å virkeliggjøre et ideal, uegoistisk innstilling
Gjøre noe av ren idealisme
Kunstretning som går ut på å framstille det typiske eller fullkomne eller å gi et idealisert bilde av virkeligheten
nynorskordboka
ide
SUBSTANTIV
Norrønt iða
(straum)kvervel, bakevje
ide, idé
SUBSTANTIV
Gresk idea ‘utsjånad, art, form, omgrep’
I filosofi: allmennomgrep; urbilete, uforanderleg mønster
(klar) førestilling, tanke
Han hadde ingen idé om kva det dreia seg om
innfall, hugskot, hugskott
Ha merkelege idear
Ein fiks idé
(grunnleggjande, original) tanke, plan, utkast
Ideen til dramaet
meining, innhald, hovudtanke
Ideen i diktet
ide
VERB
Av ide
kvervle; lage straumkvervel
aule, kry