wordify
bokmålsordboka
hakapik
SUBSTANTIV
Av hake og pik
Redskap til selfangst med hake og pigg i enden på et skaft; hakepigg
hakeørret, hakørret, hakeaure, hakaure
SUBSTANTIV
Hannørret i gytetiden da underkjeven vokser ut i en oppoverbøyd hake; jf hakefisk
hake
SUBSTANTIV
Norrønt haka; beslektet med hake
Framstående del av ansiktet nedenfor munnen
Ha kløft i haka
Opp med haka!
Få dun på haka
hake
SUBSTANTIV
Norrønt haki
Redskap med framstikkende krok til å gripe tak med
Fiskekrok med haker
Som etterledd i ord som:
båtshake, mothake
ulempe, aber
Det er en hake ved forslaget
V-formet skrivetegn
Sette haker i margen
nynorskordboka
hak
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt hak, opphavleg ‘haremunn’, nytta som tilnamn, påverka av nederlandsk haak ‘hake’
skar, skore, skard
Hak i knivseggen
hakapik
SUBSTANTIV
Av hake og pik
Reiskap til selfangst med hake og pigg i enden på eit skaft
hakeaure, hakaure
SUBSTANTIV
Hannaure i gytetida da underkjaken veks ut i ein oppoverbøygd hake; jamfør hakefisk