bokmålsordboka
pik
SUBSTANTIV
Lavtysk, fra fransk pique ‘spyd’; jamfør pikere
Ha et pik til en
pikador
SUBSTANTIV
Spansk av picar ‘stikke’
Ridende tyrefekter som tirrer tyren med lanse
pikanteri
SUBSTANTIV
Noe lekkert, tiltrekkende
Pikant oppførsel
pike
SUBSTANTIV
Norrønt píka, trolig fra finsk
Ugift, ung kvinne
En 19 år gammel pike
Det var ti piker og åtte gutter i barnehagen
hushjelp, tjenestepike
nynorskordboka
pik
SUBSTANTIV
Norrønt pík ‘pigg’
Pigg, kvass topp
piggstav, pikstav
SUBSTANTIV
(ski)stav med pigg i enden
pikador
SUBSTANTIV
Spansk av picar ‘stikke’
Ridande tyrefektar som hissar opp oksen med lanse
pikanteri
SUBSTANTIV
Noko lekkert, tiltrekkjande
Pikant åtferd