wordify
bokmålsordboka
nag
SUBSTANTIV
Av nage
bitterhet, hat, misunnelse
Bære nag til noen
naganasyke, naganasjuke
SUBSTANTIV
Nagana- fra zuluspråk
Dødelig husdyrsykdom som blir overført av tsetsefluen og er spredt over store deler av Afrika
naglemerke
SUBSTANTIV
Merke etter nagle, særlig i Kristi hender
nynorskordboka
nag
SUBSTANTIV
Truleg gjennom dansk, frå tysk; av nage; nag
agg, hat, misunning
Bere nag til nokon
nagleband
SUBSTANTIV
Av nagl
Hudkant inst på ein nagl
nagl
SUBSTANTIV
Norrønt nagl, fleirtal negl
Tynn hornplate på dei ytste ledda av fingrar og tær hos menneske og aper
Vere som ei lus mellom to negler (i knipe)
Bite negler
òg: vise teikn på nervøsitet
Ein hard nagl
Ein gjenstridig, ubøyeleg mann
Slags augesjukdom hos sau
nagle
SUBSTANTIV
Norrønt nagli; av nagl
Stutt tre- eller metallbolt til å feste til dømes tre- eller metalldelar med; saum, spikar
Klinknagle