wordify
bokmålsordboka
nagle
SUBSTANTIV
Norrønt nagli, av nagl ‘negl’
Rund bolt brukt blant annet ved klinking
Klinknagle, koppernagle, trenagle
naglemerke
SUBSTANTIV
Merke etter nagle, særlig i Kristi hender
nagle
VERB
Norrønt negla
Feste med nagler
Nagle sammen planker
Beinet måtte nagles på bruddstedet
Som naglet fast
(om person) urørlig (av spenning, skrekk)
naglefast
ADJEKTIV
Naglet eller spikret fast
Mur- og naglefaste innretninger
I overført betydning: helt sikker, viss
Det står naglefast
nynorskordboka
nagl
SUBSTANTIV
Norrønt nagl, fleirtal negl
Tynn hornplate på dei ytste ledda av fingrar og tær hos menneske og aper
Vere som ei lus mellom to negler (i knipe)
Bite negler
òg: vise teikn på nervøsitet
Ein hard nagl
Ein gjenstridig, ubøyeleg mann
Slags augesjukdom hos sau
nagle
SUBSTANTIV
Norrønt nagli; av nagl
Stutt tre- eller metallbolt til å feste til dømes tre- eller metalldelar med; saum, spikar
Klinknagle
nagleband
SUBSTANTIV
Av nagl
Hudkant inst på ein nagl
naglebit
SUBSTANTIV
Av bit
Stikkande verk i fingrar eller tær etter frost