wordify
bokmålsordboka
grom
ADJEKTIV
Samme opprinnelse som grum
gild, gjev, storartet
Det var gromt
grombarn
SUBSTANTIV
Yndlingsbarn, gjevt barn
gromgutt
SUBSTANTIV
yndling; gjeving
gromjente
SUBSTANTIV
Jamfør gromgutt
nynorskordboka
grom
ADJEKTIV
Samanheng med gram og grim
drusteleg; storveges, gild, framifrå
Dette er gromme greier
byrg
velseda; snill
Gjer dette, så er du grom
grombarn
SUBSTANTIV
Gjævt barn, yndling(sbarn), kjæledegge
gromgut
SUBSTANTIV
Gut som er grombarn; gjæving
Han er gromguten på hopplaget
gromjente
SUBSTANTIV
Jente som er grombarn
Gromjenta hans far