wordify
bokmålsordboka
grim
SUBSTANTIV
Norrønt grímr; beslektet med grime
Slags vette; jamfør fossegrim
grim
ADJEKTIV
Norrønt grimmr; beslektet med gram
avskyelig, stygg
Den grimme andungen
grimase
SUBSTANTIV
Fra fransk; beslektet med grime
Fordreining av ansiktet; geip, rar mine
Skjære grimaser
grime
SUBSTANTIV
Norrønt gríma
hodelag av lær eller tau, særlig til å leie etter
Legge grime på hesten
Strime, stripe i ansiktet
Grunnstokk i en trebygning
nynorskordboka
grim
SUBSTANTIV
Norrønt grímr; samanheng med grime
Slags vette; jamfør fossegrim
grim
ADJEKTIV
Norr. grimmr; smh med gram
Stygg, avskyeleg
Fjernsynsbileta synte ein grim røyndom
grimase
SUBSTANTIV
Frå fransk; samanheng med grime
Forvridd ansiktsuttrykk; geip, rar mine
Skjere grimasar
grime
SUBSTANTIV
Norr. gríma
hovudlag av reimar el band, særleg brukt til å leie etter
Setje grime på hesten
Strime i andletet
Ha grimer av sot
Karm, ramme (til ymse føremål); grunnstokkar i ei trebygning