wordify
bokmålsordboka
grime
SUBSTANTIV
Norrønt gríma
hodelag av lær eller tau, særlig til å leie etter
Legge grime på hesten
Strime, stripe i ansiktet
Grunnstokk i en trebygning
grime
VERB
Legge grime på
Grime hesten
grimete, grimet
ADJEKTIV
Som har strimer eller striper; jamfør grime
Ansiktet var grimete av gråt
Hesten var grimete av svette
nynorskordboka
grime
SUBSTANTIV
Norr. gríma
hovudlag av reimar el band, særleg brukt til å leie etter
Setje grime på hesten
Strime i andletet
Ha grimer av sot
Karm, ramme (til ymse føremål); grunnstokkar i ei trebygning
grime
VERB
Leggje grime på
Grime hesten
grimeleie
VERB
Leie (hest) etter grime
grimete
ADJEKTIV
Som har strimer eller striper; jamfør grime
Ei grimete geit
Vere grimete av gråt