wordify
bokmålsordboka
grum
ADJEKTIV
Av gram; beslektet med grim
grusom, ubarmhjertig
De grumme røverne
Den grumme fader
grums
SUBSTANTIV
Trolig beslektet med grunker
Partikler i væske, bunnfall; i overført betydning: noe urent eller uklart; småfeil
Her var det mye grums
grumse
VERB
Gjøre uklar
Grumse til vannet
grumsete, grumset
ADJEKTIV
Om væske: fylt med grums, uren, uklar
I overført betydning: uren
En grumsete tankegang
Ha grumsete motiver
suspekt
Grumsete forhold
En grumsete fortid
nynorskordboka
grum
ADJEKTIV
Same opphav som grom
hardhjarta, vondkyndt; fæl
Den grumme tyrannen
grums
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med grymje
(slam)partiklar, ureinske i væske; botnfall
Det er mykje grums i vatnet
grumsete tilhøve, snusk; småfeil; uklarleik
Det er mykje grums i denne transaksjonen, i denne artikkelen
grumse
VERB
Gjere grumsete
Grumse til vatnet
Gjere grumsete; gjere uverdig
Grumse til den fine venskapen med sladder
grumsen
ADJEKTIV
grumsete