bokmålsordboka
yndling
SUBSTANTIV
Etter tysk; av ynde
Særlig avholdt eller begunstiget person
Være sjefens yndling
yndlingsbeskjeftigelse
SUBSTANTIV
Beskjeftigelse som en er særlig glad i
yndlingsforfatter
SUBSTANTIV
Den forfatteren en liker best å lese
yndlingsrett
SUBSTANTIV
nynorskordboka
yndling
SUBSTANTIV
Dansk etter, tysk; av ynde
Han var ein av yndlingane til kongen
yndlingsrett
SUBSTANTIV