bokmålsordboka
ynde
SUBSTANTIV
Norrønt yndi nøytrum ‘glede’
Yndig utseende eller vesen
Ynden hos et lite barn
Ynden i et rolig landskap
ynde
VERB
Beslektet med ynde og unne
Like, være glad i
Hun ynder ikke selskapelighet
Som adjektiv i perfektum partisipp:
En yndet foredragsholder
Refleksivt: innynde, i forbindelsen
Ynde seg inn hos
ynder
SUBSTANTIV
Av ynde
Bare i forbindelse med preposisjonen av: person som setter pris på noe, skjønner; jamfør velynder
Være en ynder av malerkunst
yndest
SUBSTANTIV
Det å være yndet; gunst, velvilje
De stod høyt i yndest hos keiseren
nynorskordboka
ynde
SUBSTANTIV
Norrønt yndi
Ho er etter ditt ynde
Ingen hadde noko ynde til han
Finne seg hugnad og ynde
Dei hadde ynde hos folket
Lag, veremåte som gjer ein omtykt; godtokke
Ho har ynde med seg
Det var slikt ynde med henne
Han har eit underfullt ynde
Dei har hatt ynde til kvarandre i fleire år
Eg har fått slikt ynde til denne staden (liker meg, trivst på denne staden)
Noko særs fint, blidt og tillokkande i utsjånad eller i lag eller åtferd
Kvinneleg ynde og ungdom
Ei kvinne av det finaste ynde
Gå, føre seg med ynde
Dette landskapet eig eit særskilt ynde
Bygda ligg der i alt sitt ynde
Diktet er fullt av lyrisk ynde
ynde
VERB
Jamfør bokmål, dansk ynde; truleg samanheng med unne eller omlaga av dette under påverknad av I ynde
Like særs godt
Læraren yndar Arne framfor dei andre barna
Han yndar å snakke om seg sjølv
I perfektum partisipp:
Ein ynda tilhaldsstad
Dei mest ynda diktarane våre
Refleksivt, i uttrykk:
Han forstod å ynde seg inn hos sjefen
Ynde seg inn hos
Prøve å bli likt av (nokon)
yndefull
ADJEKTIV
Av ynde
Som har ynde særs ven og tillokkande
Ho gjekk med lette, yndefulle steg
Det lette og yndefulle i rokokkostilen
yndelaus
ADJEKTIV
Utan ynde lite ven