wordify
bokmålsordboka
gunst
SUBSTANTIV
Fra lavtysk eller tysk; beslektet med ynde
velvilje, yndest
Nyte noens gunst
Vinne noens gunst
Stå i noens gunst
fordel, favør
Si noe til gunst for noen
gunstbevisning
SUBSTANTIV
Det å bevise sin gunst
Noe en viser sin gunst med
gunstig
ADJEKTIV
fordelaktig, heldig, god
Gunstige vilkår
Gunstige lån
Et gunstig tidspunkt
Et gunstig kjøp
En gunstig avtale
Vente på gunstigere tider
nynorskordboka
gunst
SUBSTANTIV
Frå lågtysk eller tysk; samanheng med ynde
velvilje, ynde, godhug
Vinne gunst hos nokon
Nyte gunst hos nokon
føremon, føremonn, bate
Dette er til gunst for meg
gunstig
ADJEKTIV
god, lagleg, heldig, tenleg
Gunstige vilkår
Ein gunstig avtale
Eit gunstig kjøp
På eit gunstig tidspunkt