wordify
bokmålsordboka
glye
SUBSTANTIV
blågrønnalge som danner slimete klumper i fuktig tilstand; skyfall; Nostoc commune
glykogen
SUBSTANTIV
Fra gresk av glyko-, av glykys ‘søt’ og -gen
Animalsk stivelse
glykol
SUBSTANTIV
Av -ol
Toverdig alkohol, særlig: fargeløs, tyktflytende væske som blir benyttet i blant annet frostfri kjølevæske for biler
glykolyse
SUBSTANTIV
Jamfør -lyse
Prosess med nedbryting av glukose i cellene, der det samtidig frigjøres energi
nynorskordboka
gly
ADJEKTIV
Samanheng med glæ og glime
glæ; uklar; vassen; gjennomsynleg; slimete
Potetene er så glye
glye
SUBSTANTIV
Gelévoren masse; slim
Tynt skylag; slør (på himmelen)
glykogen
SUBSTANTIV
Av gresk glykys ‘søt’ og I -gen
Animalsk stive (særleg i lever og musklar)
glyfs
SUBSTANTIV
Sideform til glufs
glip, op; skar
Ei glyfs i veggen, i fjellet