wordify
bokmålsordboka
glip
SUBSTANTIV
glipe
glipe
SUBSTANTIV
Se glipe
Lang, smal åpning, spalte, sprekk
En glipe mellom fjølene
Dørglipe
glipp
SUBSTANTIV
Av glippe
Bare i uttrykket
Du vet ikke hva du går glipp av
Gå glipp av det beste
Gå glipp av
Ikke oppnå, ikke få med seg, miste
glipp, glepp
SUBSTANTIV
Det å glippe en enkelt gang
Feil som skyldes manglende kontroll eller oversikt
Navnene ble offentliggjort ved en glipp
nynorskordboka
glip
SUBSTANTIV
Av glipe
Lang, smal opning; spalte, sprekk, splitt
Dørglip
Ein glip mellom borda, tennene
Slags ruse til fisking
galning, skjemtegauk, gap
glipe
SUBSTANTIV
Glip
Ei glipe mellom fjølene
glipp
SUBSTANTIV
Same opphav som glepp
glepp, glipp
SUBSTANTIV
Mistak (særleg på grunn av dårleg kontroll eller konsentrasjon)
Gjere ein glepp
Feilen var ein glepp
Gå til glepp(s) (mislykkast)