wordify
bokmålsordboka
glipp, glepp
SUBSTANTIV
Det å glippe en enkelt gang
Feil som skyldes manglende kontroll eller oversikt
Navnene ble offentliggjort ved en glipp
glippe, gleppe
VERB
Lavtysk, nederlandsk, frisisk glippen, jamfør norrønt glepja ‘få til å slå feil, forlokke, forføre’
gli, glide; ikke sitte, ikke holde
Det glapp ut av henne (hun kom til å si det)
Fisken glapp ut av hendene mine
Taket glapp
Skiene glipper
Mislykkes, slå feil, klikke
Det glapp for henne
Forsøket glapp
nynorskordboka
glepp
SUBSTANTIV
Av gleppe
Det å gleppe
Ha glepp på skiene (ha bakglatte ski)
Sting (særleg i ryggen)
glepp, glipp
SUBSTANTIV
Mistak (særleg på grunn av dårleg kontroll eller konsentrasjon)
Gjere ein glepp
Feilen var ein glepp
Gå til glepp(s) (mislykkast)
gleppe
VERB
Samanheng med glap
Gli (ut av eit feste), losne, ikkje sitje (fast), ikkje halde
Skia glepp
Koppen glapp or handa
Taket glapp
Det glapp ut av meg (eg kom (uforvarande) til å seie det)
Slå feil, mislykkast, klikke
Planen, håpet glapp
Det glapp for han når det vart alvor