wordify
bokmålsordboka
splitt
SUBSTANTIV
Lavtysk
Spalte, innsnitt, særlig i tøy eller klær
En jakke med splitt i ryggen
Liten nagle som er kløyvd i enden
splittelse
SUBSTANTIV
Det å splitte
Splittet tilstand, innbyrdes uenighet
Splittelsen har ødelagt partiet fullstendig
splitthopp
SUBSTANTIV
Hopp i været med splittede bein
splittethet
SUBSTANTIV
Det å være splittet; i psykologi: det å ha, oppleve motstridende impulser
nynorskordboka
splitt
SUBSTANTIV
Lågtysk
Innsnitt, spalte særleg i tøy eller klede
Ei jakke med splitt i ryggen
Liten nagle som er kløyvd i enden
splittkein
SUBSTANTIV
Engelsk split cane ‘kløyvd røyr’, òg varemerke særleg for sportsutstyr
Tremateriale som er limt saman av tynne strimlar
splittflagg
SUBSTANTIV
Statsflagg med splitt og tunge, til skilnad frå handelsflagg
splitthopp
SUBSTANTIV
Hopp i vêret med splitta føter