Norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’
Beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
Rekke tunge til en
Smørbrød med tunge (for eksempel av storfe)
Bite seg i tunga (uttrykk for at en har sagt noe en angrer)
Som å stikke tunga ut av vinduet (lite givende, uinteressant)
Ha en skarp, giftig tunge (sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på)
Holde tann for tunge
Tie
Ha på tunga
Nesten huske, være nær ved å si (noe)
Onde tunger
Folk som sladrer og lyver på en
Holde tunga rett i munnen
Konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
(egentlig om det å gjøre et snitt i tungebåndet hos barn som har vansker med å spise og snakke fordi tungebåndet er for stramt) få til å snakke, få på glid
nynorskordboka
tunge
SUBSTANTIV
Norrønt tunga, samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’
Beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
Sleikje med tunga
(kunne ha) bite seg i tunga (til dømes med det same ein har sagt noko ein angrar)
På eller av dyr, mellom anna som matrett:
Torsketunge
Til dømes av storfe
Smørbrød med tunge
Om tunga som talereiskap:
Eg vil ikkje ta ordet på tunga
Ha skarp tunge
Tøyme tunga si
Folk som sladrar og vil sverte ein
Vonde tunger (seier at …)
Rette tunge
Strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod
Halde tunga beint i munnen
Konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg