wordify
bokmålsordboka
gjengjelde
VERB
Fra dansk -gjelde samme opprinnelse som, norrønt gjalda ‘betale, hevne’, egentlig ‘betale tilbake’
besvare, lønne
Gjengjelde angrepet
Hun gjengjeldte ikke følelsene hans
Han gjengjeldte tilliten deres dårlig
Gjengjelde ondt med godt
gjengjeldelse
SUBSTANTIV
hevn, straff
Gjengjeldelsens time er kommet
En fryktelig gjengjeldelse
gjengjeldelsesaksjon
SUBSTANTIV
hevnaksjon
Angrepet var en gjengjeldelsesaksjon etter fiendens provokasjoner
Frykte gjengjeldelsesaksjoner
nynorskordboka
gjengjelde
VERB
Av gjengjeld eigenleg ‘betale tilbake’
Gjere gjengjeld for; løne; oppfylle; svare på; hemne, straffe
Gjengjelde vondt med godt
Gjengjelde ei teneste
Gjengjelde ønska, bønene, kjenslene til nokon
Gjengjelde åtaket