wordify
bokmålsordboka
gjeng
SUBSTANTIV
Av engelsk gang
Arbeidslag, et visst antall arbeidere som er sammen om et arbeid
Arbeidsgjeng, sjauergjeng
Gruppe av personer som holder sammen, klikk
Heiagjeng
Den faste gjengen
Høre med til gjengen
Gruppe som driver mer eller mindre lyssky virksomhet
gjenganger
SUBSTANTIV
Av foreldet gange ‘gå’
gjenferd
Noe som stadig dukker opp
Løftet om skattelette er en gjenganger i valgtalene
Den feilen er en gjenganger
gjenge
SUBSTANTIV
Fra flertall av tysk Gang
gang, utvikling, tilstand
Komme ut av gjenge
Være i god(t) gjenge
Spor, rille på skrue, mutter, rør og lignende, skruegang
Skru en mutter over gjengen
Flate, runde gjenger
Innvendige, utvendige gjenger
Nøklegang i lås
Låsgjenge
gjengelære
SUBSTANTIV
Av lære
Verktøy til måling av gjenge
nynorskordboka
gjeng
SUBSTANTIV
Engelsk gang
arbeidslag
Arbeidsgjeng
Sjauargjeng
Gruppe personar som held saman; klikk; flokk
Heiagjeng
Bli, vere med i gjengen
Falle utanfor gjengen
Dei kom, heile gjengen
Ein gjeng med ungdomar
bande
gjengangar
SUBSTANTIV
attergangar (1–3)
gjengetapp
SUBSTANTIV
verktøy til å lage innvendige gjenge med
gjenge
SUBSTANTIV
Norrønt gengi ‘følgje, hjelp’
gang, ferdsel
Ha sitt gjenge der i huset
Gang (3–4), utvikling, drift, funksjon; far, spor
Arbeidet er i godt gjenge
Livet har kome i sitt gamle, vande gjenge
Kome ut av gjenge
Alt har sitt gjenge (sin eigen måte e l)
Spiralforma spor, rille på skrue, mutter, røyr og liknande; skruegang
Spor eller rom som ein mekanisme går (rundt) i, til dømes for nøkkel i ein lås, for aksling i eit lager, for hengsle på dør