wordify
bokmålsordboka
gipsrosett
SUBSTANTIV
gipsmaske
SUBSTANTIV
gipsornament
SUBSTANTIV
gipsfigur
SUBSTANTIV
nynorskordboka
gip
SUBSTANTIV
Norrønt gípr; jamfør gipe
gap; kjeft; trut
gipe
SUBSTANTIV
opning, skur, skurd, glip
gips
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, mellomalderlatin, frå gresk
Mineral av vasshaldig kalsiumsulfat, mellom anna brukt til avstøyping, bygningsplater, prydnad, bandasjar
gipsarbeid
SUBSTANTIV
Det å arbeide med gips
Noko som er laga i gips