wordify
bokmålsordboka
trut
SUBSTANTIV
Norrønt þrútr
munn
Et kyss midt på truten
Sette trut
Lage trutmunn
trutmunn
SUBSTANTIV
Av trut
Munn med framskutte lepper
Sette trutmunn (skyte fram leppene som tegn på ettertanke, misnøye, flørt eller lignende)
trutne
VERB
Norrønt þrútna, av truten
Svulme, svelle, hovne opp
Fingeren, byllen har trutnet
Om (båt og lignende av) treverk: svelle, bli tett
Båten lakk som en sil før den trutnet
truten
ADJEKTIV
Norrønt þrútinn
hoven, oppsvulmet
nynorskordboka
trut
SUBSTANTIV
Norrønt þrútr
(spiss, framståande) munn
Kysse ein midt på truten
Tørke seg om truten
Gjere, lage, setje trut (lage trutmunn)
trute
SUBSTANTIV
Nylaga etter truten
trote, opphovning
trutning
SUBSTANTIV
Opphovning, utviding, trote
trutmunn
SUBSTANTIV
Munn med framskotne lepper
Gjere, lage, setje trutmunn (skyte fram leppene (som teikn på ettertanke, misnøye, flørt e l))