wordify
bokmålsordboka
fortelle
VERB
Fra lavtysk, norrønt fyrtelja; jamfør for-; beslektet med tale
Gi en muntlig framstilling; si, framstille, fremstille, berette; røpe
Fortelle eventyr
Fortelle fra reisen
Fortell mer!
Fortelle sin versjon av historien
Hvem har fortalt det?
Jeg har latt meg fortelle
En liten detalj kan fortelle mye
fortelleform
SUBSTANTIV
Måte en forteller noe på
En moderne fortelleform
fortellemåte
SUBSTANTIV
Måte en forteller noe på; fortelleteknikk
Hun har en magisk fortellemåte
forteller
SUBSTANTIV
Person som forteller noe
Forfatteren er en god forteller
nynorskordboka
forteljar
SUBSTANTIV
Person som fortel noko
Diktaren er ein god forteljar
forteljartalent
SUBSTANTIV
Person med store evne til å fortelje
Ho viser eit uvanleg forteljartalent
forteljarstemme
SUBSTANTIV
stemme eller person som fortel historia i ei tekst, ein film eller liknande; forteljarrøyst
Romanen skiftar forteljarstemme kvart kapittel
Ei tydeleg forteljarstemme
forteljarrøyst
SUBSTANTIV
røyst eller person som fortel historia i ei tekst, ein film eller liknande; forteljarstemme
Ho er forteljarrøysta i filmen