wordify
bokmålsordboka
fortelle
VERB
Fra lavtysk, norrønt fyrtelja; jamfør for-; beslektet med tale
Gi en muntlig framstilling; si, framstille, fremstille, berette; røpe
Fortelle eventyr
Fortelle fra reisen
Fortell mer!
Fortelle sin versjon av historien
Hvem har fortalt det?
Jeg har latt meg fortelle
En liten detalj kan fortelle mye
fortelleform
SUBSTANTIV
Måte en forteller noe på
En moderne fortelleform
fortellemåte
SUBSTANTIV
Måte en forteller noe på; fortelleteknikk
Hun har en magisk fortellemåte
forteller
SUBSTANTIV
Person som forteller noe
Forfatteren er en god forteller
nynorskordboka
fortelje
VERB
Frå lågtysk, norrønt fyrtelja; jamfør for-; samanheng meg tale
Gje ei munnleg framstilling; gje att, skildre; seie, opplyse
Fortelje eit eventyr
Fortel meg om det som hende!
Kven har fortalt det?
Minnesmerka fortel mykje
Ikkje alle historier let seg fortelje
forteljeevne
SUBSTANTIV
evne til å fortelje ei historie
Forfattaren har ei formidabel forteljeevne
forteljeform
SUBSTANTIV
Måte ein fortel noko på
Ei episk forteljeform
forteljekunst
SUBSTANTIV
kunst å fortelje noko; måte noko er fortalt på
Glitrande forteljekunst
Han var eit oppkome av forteljekunst