wordify
bokmålsordboka
flak
SUBSTANTIV
Norrønt flaga ‘løsrevet stykke’ og flak ‘oppslag eller hette på kappe’, jamfør lavtysk flak ‘lapp’
(løsrevet) flatt stykke
Malingen falt av i store flak
Snøen falt tett i våte flak
Som etterledd i ord som:
isflak
flik
flak
SUBSTANTIV
Jamfør lavtysk vlak ‘flat’
Vidt, flatt område
Stor grunne
Flat del av skipsbunn
Fiskestim i vannoverflaten
flakstadfjerding
SUBSTANTIV
Jamfør -fjerding
Person fra Flakstad i Lofoten
flakong
SUBSTANTIV
Fra fransk, opprinnelig germansk; samme opprinnelse som flaske
Liten, fin flaske
En flakong parfyme
nynorskordboka
flak
SUBSTANTIV
Jamfør lågtysk vlak ‘flat’
Vid flate; vidd
flake, lem
Brei strime
Eit flak av lys
Fiskestim i vassflata
flak
SUBSTANTIV
Norrønt flaga ‘lausrive stykke’ og flak ‘oppslag eller hette på kappe’, jamfør lågtysk flak ‘lapp’
(lausrive) flatt stykke; tynn skive
Målinga fall av i flak
Rive store flak av borken
Som etterledd i ord som:
isflak
flik
flake
SUBSTANTIV
Norrønt flaki
Plate eller flate av fjøler eller liknande; lem, luke; platting
flaks
SUBSTANTIV
Det å flakse; flaksande rørsle
Fuglen gjorde nokre flaks