wordify
bokmålsordboka
flik
SUBSTANTIV
Norrønt flík
snipp, hjørne
En flik av skjorta
I overført betydning: liten del
En flik av historien
Om plante: del av blad mellom to innskjæringer
flikk
SUBSTANTIV
I ballspill: det å sende ballen videre i (tilnærmet) samme retning med et kort spark eller støt
Hun satte ballen i mål med en flikk
Han fikk ballen etter en flikk fra Solskjær
flikk
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Lite stykke lær, metall eller lignende til å lappe eller bøte med
Lapp til skosåle eller hæl
flikkflakk
SUBSTANTIV
Av fransk flic flac, lydord for piskesmell
Baklengs stift; jamfør slå stiften
Ta en flikkflakk
Trene på flikkflakker og saltoer
Slå flikkflakk
slå floke
nynorskordboka
flik
SUBSTANTIV
snipp
Ein flik av skjorta
I overført tyding: liten del
Gje bort ein flik av formuen sin
Om plante: del av blad mellom to innskjeringar
flik
SUBSTANTIV
gjøn, fleip
flik
SUBSTANTIV
Norrønt flík
Avrive stykke; opning, rift (i klede eller hud)
flikk
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Lite stykke lêr, metall eller liknande til å lappe eller bøte med
Lapp til skosole eller hæl