wordify
bokmålsordboka
luke
SUBSTANTIV
Beslektet med lukke
En av flere (tre)lemmer til å dekke lasterom med; lem, liten dør til å stenge en åpning med
Mannskapet tok av lukene
Kjellerluke
åpning, glugge i en vegg, et skipsdekk eller lignende
Billettluke, lasteluke, lufteluke
Skalke lukene (se skalke)
Sitte i luka på postkontoret
Luft i luka
(egentlig frisk luft gjennom en lasteluke) liv og røre
Lasterom på skip
Skipet har fem luker, to akterut og tre forut
lomme, mellomrom, tomrom, for eksempel mellom spillere på en fotballbane
Det ble en luke på ti meter mellom teten og hovedfeltet
Det oppstod farlige luker i forsvaret
Parkere i en luke
luke
VERB
Lavtysk ‘trekke, nappe’
Renske ugress med hånd (og samtidig tynne ut plantene)
Luke (bort) ugress
Luke et bed
I overført betydning:
Luke ut de verste feilene i stilene
lukekarm
SUBSTANTIV
Av luke
Oppstående karm omkring dekksluke
lukeparkering
SUBSTANTIV
Sidelengs parkering ved rygging inn på en trang plass, lommeparkering
nynorskordboka
luke
SUBSTANTIV
Lågtysk; av lukke
Lem, lita dør til å stengje ei opning med
Kjellarluke
Opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk og liknande
Billettluke
Lasteluke
Sitje i luka på postkontoret
Skalke lukene (sjå skalke)
Luft i luka
Frisk luft gjennom ei lasteluke
I overført tyding: liv og røre
mellomrom, tomrom, lomme
Parkere i ei luke
Løparen fekk ei luke til resten av feltet
Fotballspelaren var flink til å gå i lukene (mellom motspelarane)
luke
VERB
Frå lågtysk ‘rykkje, nappe’
Reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
Luke eit bed
Luke (bort) ugras
Luke gulrot
I overført tyding:
Luke ut dei verste feila i stilane
lukeparkering
SUBSTANTIV
Parkering i ei luke mellom to bilar som står etter kvarandre