wordify
bokmålsordboka
flaske
SUBSTANTIV
Norrønt flaska; trolig beslektet med flette , opprinnelig ‘beholder med nettverk rundt’
Sylinderformet beholder med trang åpning øverst, særlig brukt til oppbevaring av drikkevarer eller andre væsker
øl på flaske
Drikke av flaska
Innhold i en flaske
Dele en flaske vin
Han drakk tre flasker brus
Slå seg på flaska
Begynne å drikke
flaske
VERB
Fra lavtysk
flaske
VERB
Opprinnelig ‘ernære (spedbarn) med flaske’
flaskefôr, flaskefor
SUBSTANTIV
Drikkevare på flaske
nynorskordboka
flaske
SUBSTANTIV
Norrønt flaska; truleg samanheng med flette , opphavleg ‘behaldar med nettverk kring’
Sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
Saft på flaske
Drikke av flaska
Innhald i ei flaske
Drikke opp heile flaska
Slå seg på flaska
Byrje å drikke
Om eldre forhold: lagge trekar
flaske
VERB
Opphavleg ‘nære (spedbarn) med flaske’
flaske
VERB
Frå lågtysk
flaskebarn
SUBSTANTIV
Spedbarn som får mjølk av flaske; til skilnad frå brystbarn